© Shutterstock

Pesach -

Ifølge Vox feires den jødiske høytiden av tre av fire amerikanske jøder, og mer enn én av fem amerikanere holder en seder, selv om de ikke tilhører religionen. Men høytiden feires av jøder over hele verden.

© iStock

Seder -

Her har de et festmåltid kalt seder, som består av et fastlagt ritual. Det feires av 78 % av religiøse jøder. I tillegg er dette en av de mest kjente og utbredte jødiske høytidene i USA.

© iStock

Pesach i år -

I år feires høytiden fra solnedgang 22. april til solnedgang 30. april. En gudstjeneste i synagogen markerer høytidens første kveld.

© Shutterstock

Historien -

Pesach er et hebraisk ord og betyr å gå forbi. Høytiden hedrer de gamle jødenes flukt fra Egypt til Israel, som beskrevet i 2. Mosebok i Det gamle testamentet og Tanakh.

© Shutterstock

Historien -

Da israelittene var slaver i Egypt, besvarte Gud bønnene deres om frihet ved å befale Moses om å gå til faraoen og forlange at israelittene skulle bli løslatte: "La mitt folk fare".

© Shutterstock

Historien -

Da faraoen nektet å etterkomme Moses' krav, sendte Gud ti plager over egypterne: Nilens vann skulle bli til blod, frosker, klegg (mygg eller lus), fluesvermer (eller ville dyr), dyresykdommer, byller på mennesker og dyr, hagl, gresshopper, mørke over landet og alle førstefødte egyptiske gutter skulle drepes.

© Shutterstock

Historien -

Til slutt angret faraoen og beordret israelittene ut av landet sitt. De forlot raskt Egypt med alt de kunne bære.

© Shutterstock

Historien -

Faraoen ombestemte seg i siste øyeblikk og sendte hæren sin etter jødene for å bringe dem tilbake. Da de nådde havet, delte Gud Rødehavet og lot Moses lede folket sitt til frihet, mens egypterne omkom.

© Shutterstock

Betydningen av pesach -

Høytiden kalles pesach og henviser til at Gud "gikk forbi" husene til israelittene, slik at de slapp å ofre sine førstefødte sønner under den tiende landeplagen.

© iStock

Historien -

Historien om israelittenes flukt til frihet blir gjenfortalt under sedermåltidet i den jødiske tekstsamlingen kalt Haggada.

© iStock

Haggada -

Haggada blir lest under sedermåltidet. Denne tekstsamlingen lærer hver generasjon om frigjøringen av jødene fra Egypt. Den angir rekkefølgen til sedermåltidet og inneholder alle bønnene, sangene og tekstene som skal leses.

© iStock

Matza -

I påsken kan man bare spise matza, et usyret brød (flatbrød). Dette symboliserer israelittenes forhastede flukt fra Egypt. De hadde ikke tid til å heve brødet.

© Shutterstock

Brekke matzaen i to -

Før man begynner å lese i Haggadaen, brekker man matzaen i to. Det mindre stykket legges tilbake i matzahaugen, mens det større stykket pakkes inn og lagres som afikoman.

© Shutterstock

Afikoman -

Afikomanen skal minne om lammet som ble ofret i det gamle tempelet i Jerusalem. Et av barna i familien skal gjemme afikomanen, altså matzabiten, og så skal de andre barna finne den. Vinneren får en belønning.

© Shutterstock

De fire glassene med vin -

Det er tradisjonelt å innta fire glass vin under sedermåltidet. Hvert glass representerer ett av de fire løftene om utfrielse, beskrevet i 2. Mosebok 6:6-7: "Jeg vil føre dere bort … fri dere fra trelldommen … løse dere ut… jeg er Herren deres Gud".

© iStock

Chad Gadya -

Chad Gadya blir sunget under sedermåltidet. Det er en historisk allegori om det jødiske folket som blir fortalt gjennom en historie om dyr.

© iStock

De fire spørsmålene -

Den yngste personen som deltar på festen resiterer eller synger de fire spørsmålene (Mah Nishtanah på hebraisk), som handler om hvorfor denne kvelden er annerledes enn alle andre kvelder.

© Shutterstock

De fire spørsmålene -

1) Alle andre kvelder spiser vi syrnede produkter og matza, og denne kvelden kun matza. 2) Alle andre kvelder spiser vi alle grønnsaker, og denne kvelden bare bitre urter. 3) Alle andre kvelder dypper vi ikke en gang maten én gang, men denne kvelden dypper vi to ganger. 4) Alle andre kvelder spiser vi sittende eller tilbakelent, og denne kvelden lener vi oss bare tilbake.

© Shutterstock

Sedertallerken -

En sedertallerken inneholder seks symbolske matretter.

© Shutterstock

Sedertallerken -

En fruktmos (haroset) symboliserer mørtelen som ble brukt av israelittene under slavearbeidet i Egypt, et hardkokt egg representerer ofringene i tempelet og sorgen over tempelets fall, en lammeskank symboliserer dyreofferet israelittene ofret før de forlot Egypt, en bitter urt minner om bitterheten av slaveritilværelsen. Saltvannet som urtene dyppes i, symboliserer tårene til de slavebundne israelittene. Salatblader spises med matzah og den bitre urten.

© iStock

Sedertallerken -

En skål med saltvann plasseres ved siden av sedertallerkenen. Saltvannet bruke til å dyppe den bitre urten. Det representerer tårene som både jødene i Egypt og Gud gråt ved synet av de egyptiske forbrytelsene, samt saltvannet fra delingen av Rødehavet som sikret jødenes frihet.

© iStock

Matretter under pesach -

Når den rituelle delen av  festen er over, inntas et større måltid. Maten kan variere avhengig av hvor jødene befinner seg i verden.

© Getty Images

Hovedrett -

Til pesach spiser mange jøder tradisjonelt okse, lam eller fjærfe som hovedrett.

© iStock

Matzabollesuppe -

Matza kan spises i sin usyrede form eller brukes i andre matretter, for eksempel den tradisjonelle matzabollesuppen.

© iStock

Kugel -

Denne retten består av eggnudler eller poteter, og er en annen populær rett på sederfesten.

© Shutterstock

Fylt fisk (gefilte fish) -

Dette er en posjert blanding av hakket, beinfri fisk tilberedt som fiskekaker. Det er en populær rett under helligdagen. Den blir ofte servert med gulrot og revet peperrot.

© iStock

Kokosmakroner -

Kokosmakroner spises som dessert på helligdagen, og ble introdusert av det jødisk-italienske samfunnet. De ble raskt populære blant kosher-produsenter og ble markedsført til amerikansk-jødiske familier, og er nå en fast del av sedermåltidet.

© iStock

Elia -

Etter at sedermiddagen er over, settes et glass vin til side til profeten Elia. Elia er en beskyttende tilstedeværelse som jødene ønsker velkommen denne kvelden – til minne om den første frigjøringen av det jødiske folket fra Egypt. Døren holdes åpen for Elia slik at han kan komme inn og drikke vinen. Det er også en måte å uttrykke tillit til Guds beskyttelse.

© iStock

"L'Shanah ha ba'ah beerushah layim" -

Uttrykket betyr "neste år i Jerusalem" og sies på slutten av sedermåltidet. Det symboliserer en fremtid med perfekt fred. I moderne tid uttrykker det også jødenes nære bånd til Israel og ønsket om å besøke byen.

© Shutterstock